Ready for take off

Det var vel kanskje å ta i litt. Kofferten står fortsatt som et stort, sprikende gap og venter på det jeg måtte finne på å hive oppi. Og for å være helt ærlig, er jeg litt usikker på akkurat hva som er lurt å hive oppi. Noen sier sommerklær, andre sier ull. Er det rart en blondine blir litt forvirret? Akkurat det med blondine er en sannhet med modifikasjoner for øyeblikket. Den ellers så blonde manken har blitt farget mørkebrun for anledningen. Jeg hadde nok klart meg greit som blond i Bolivia også, men det gjelder å ta noen forholdsregler. Da tenker jeg spesielt på natten jeg skal tilbringe alene i Sao Paulo. Noe sier meg at platina ikke er gjengs der nede.

Lat øss prata om noko anna. Avreise nærmer seg med stormskritt. I natt klokka halv fire setter far, datter og Volvo snuten i retning Gardermoen. De siste dagene har bestått av hektisk aktivitet for å få ordnet alt som er greit å ha ordnet før en skal befinne seg på den andre siden av kloden i drøyt fire måneder. Steik, det er litt surrealistisk det hele. Det kribler skikkelig i magen nå. En god blanding av nervøsitet, forventninger og spenning tror jeg det er. Men jeg håper da at alt er i boks.

Så om noen timer er det bye bye Norge. Første stopp er Paris, så Sao Paulo med en natt på hotell i en av verdens største byer, deretter Santa Cruz i Bolivia, og endelig La Paz som skal være min hjemby i drøyt fire måneder.

Jeg kommer til å savne familie, venner og kolleger veldig. Jeg skal prøve å skrive updates så mye jeg kan så dere kan følge med. Og det er selvfølgelig bare å kommentere i vei:)

So long!