Første uka på jobb

Fra kunstgressbanen på El Alto: "Ja til sport, nei til stoff"

Denne uka har vært den første "ordentlige" arbeidsuka vår her nede. Dog ble den litt amputert. Årsak? Man spiller ikke fotball når det regner må vite.

Mandagen ble tilbrakt på informasjonskontoret. Da satt Kristin, Sissel, Arild og jeg og hadde drodling, drøsing og idémyldring. Vi kom fram til mye kjekt og stas vi har lyst til å gjøre i månedene framover. Vi planla blant annet tre turer til prosjektområdene i Caranavi, Sorata og Combaya. Reportasjeturer. Eg likar:) Etter en svært interessant og innholdsrik introuke der alle prosjektene ble presentert og vi selv fikk se at de faktisk funker, kommer det til å bli veldig gøy å jobbe med informasjon om arbeidet som gjøres her nede.

Så til den litt amputerte fotballuka. Sissel, Hanne og jeg dro tirsdag morgen opp til El Alto sammen med Ben-Tore. Da møtte vi hovedtrener og reservebestefar for tre måneder: Gualberto. En mann på kanskje femti-seksti år med et hjerte som banker både for fotballen og for volontørene han får lov til å ha med seg. Første trening skulle egentlig være onsdag morgen klokken halv ni (noe som i praksis betyr at vi må forlate casaen litt før sju. Det tar tid å klartre drøyt 700 meter opp til El Alto med de hurkeskurkene av noen minibusser som er her). Da Sissel og jeg kom opp til El Alto, viste det seg å ikke være trening allikevel på grunn av det tidligere nevnte regnet. Vi fikk dog se den ene grusbana vi skal være trenere på, og Gualberto tok et lite kurs med oss om hvilken form en fotballbane har, hvor store målene er, etc. Spanande.

Fredag hadde vi vår første trening. Morgentreningen ble avlyst på grunn av regn, men ettermiddagstreningen var bankers. Treningen foregikk på banen Alto Lima, og det var stort å få møte gjengen på rundt 20-25 gutter i alderen 10-12 år. Dette var bare en av gruppene vi skal være med og trene framover. Først satte Gualberto opp en oppvarmingsøvelse med et uvisst antall kjegler guttene skulle løpe rundt, over, ved siden av, etc. Deretter fikk Hanne og jeg ansvaret for de minste mens Gualberto trente teknikk med de største. De yngste ble i fyr og flamme da de skjønte at de skulle få spille det meste av treninga.

En liten del av arbeidet vårt på fotballskolene Futbol cruza fronteras (Fotball krysser grenser) blir å drive med opplysningsarbeid i forbindelse med hygiene, kosthold og andre ting som ligger veldig naturlig for oss der hjemme, men som ikke kan sies å bli prioritert på samme måte her nede. Den viktigste grunnen er nok ressurser. Sjokolade og annet snop er for eksempel mye billigere og enklere å få tak i enn en banan eller andre sunnere alternativer. For det første betyr sjokoladen kortvarig energi, for det andre betyr den et enda mer intensivert angrep på tenner som i de fleste tilfeller dessverre er råtne fra før. Vi har derfor fått i oppgave å prøve å lære ungene å spise den bananen i stedet for Snickersen, og heller ta med seg vannflaske enn brusflaske på trening. Riktig hygiene, både tannhygiene og resten av kroppshygienen, blir også viktig å lære bort.

Første arbeidsuka er altså unnagjort, og jeg gleder meg til de neste. Jeg føler meg veldig heldig som får lov til å bruke ukene på å jobbe med to av tingene jeg liker best å gjøre; skrive og å spille/trene fotball. Jeg har vært her nede halvannen måned, og jeg har sett at arbeidet som gjøres både er viktig og nyttig. Det handler nemlig ikke om veldedighet, men om rettferdighet.