Lørdag dro Hanne og jeg til Titicacasjøen. Den ligger 3800 moh. på grensa mellom Bolivia og Peru. Titicaca er den nest største innsjøen i Sør-Amerika og den høyest beliggende innsjøen i verden med kommersiell sjøfart.
Bolivianerne er ikke så veldig glade i nabolandene sine. Det er forskjellige grunner til det. I 1880 mistet de sin tilgang til kysten etter Salpeterkrigen mot Chile. De har dog fortsatt et aktivt sjøforsvar som de opprettholder i tilfelle de liksom atte på en måte kanskje skulle få tilbake sjøen sin en dag.
Peru er de heller ikke noe glade i, og det er en evig diskusjon hvilken del av sjøen som ligger på hvilket lands side - om det er Titi- eller Caca (oversatt: bajs) - delen.
De to chiquititas tilbrakte lørdagen i byen Copacabana
som er utgangspunkt for turer til Isla del Sol (Soløya) og Isla de la Luna (Måneøya) som begge
ligger på boliviansk side. Lørdag kveld hadde vi en fantastisk utsikt fra vinduet vårt på hostellet.
Søndag dro vi over til Soløya og tilbrakte dagen der. Navnet har den fått fra inkaene som mente at solguden ble født på øya. Det er over 180 ruiner på øya, og de fleste er datert tilbake til inkatiden - rundt 1500 e.kr.
For Hanne som kommer fra Stavanger og meg som syns det er samma å je er hen i væla bære je ser Mjøsa, var det deilig å komme seg litt vekk fra La Paz og ut til sjøen et par dager. Jeg hadde egentlig lyst til å dra ut til Taquile på peruviansk side. Der går mannfolkene rundt i røde eller mønstrete luer som de har strikket selv. Mønsteret, eller fraværet av mønster, indikerer hvilken sivilstatus mannen har, så det er på luene og ikke på hånden man kan se om de er gift eller ikke. Dessverre ble det ikke tid til å dra dit denne gang, men jeg har store planer om å dra tilbake hit, så da får jeg prøve å få med meg peruviansk side - enten det er Titi eller Caca - neste gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar