4 måneder - kort og godt

Elevene på fotballskolen på Santa Rosa med Gringita Bye i midten

Da var jeg hjemme igjen. Det er veldig rart plutselig å stå med to bein planta på flatbygdene på Hedmarken igjen, men det var jo koselig å komme hjem også.

Jeg kan ikke få sagt hvor fantastisk bra disse månedene har vært på alle mulige måter. Det har vært en fire måneder sammenhengende opplevelse, og jeg kunne ikke hatt det bedre. Jeg har møtt mange fantastiske folk, både bolivianere, mine helt utrolig fantastiske norske samboere og resten av Misjonsalliansens ansatte i Bolivia, og jeg har fått oppleve å bo og leve i et helt nytt og veldig spennende land som jeg har lært å bli veldig glad i. Der har jeg fått erfare en ny kultur, i tillegg har jeg fått lære meg et nytt språk.

Selv om jeg dro for å prøve å gi litt av meg selv, er det inntrykket jeg sitter igjen med at jeg har fått mye mer enn jeg har gitt på alle områder. Jeg har vært så heldig at jeg har fått bruke fire måneder på å bo og jobbe i et fantastisk land, og det har utelukkende vært en stor opplevelse, i tillegg har jeg lært utrolig mye disse månedene. Jeg vil nevne noen ting lært:

• Som frivillig redder man ikke verden, men en kan være med på å gjøre dagen bedre for noen bare ved å være til stede
• Det handler ikke om veldedighet, men om rettferdighet
• Å fortsette å smile selv om ting tar tid og det ofte ikke går som planlagt
• Nytt språk og ny kultur hos en fantastisk befolkning i et fantastisk land
• Hvor godt vi egentlig har det her i Norge
• Counting time isn´t as important as making time count

Og sist, men ikke minst: Det finnes blondiner i Bolivia! :p

Det var noen ting som måtte på plass for at det skulle gå i orden, så TAKK til alle som gjorde som gjorde det mulig for meg å dra til Bolivia!