En liten oppsummering etter en måned i lamaland

Jeg har vært i Bolivia i en drøy måned, og det er på tide med en liten oppsummering. Jeg har rabla ned ganske mye på bloggen fra før, men det har blitt ganske mange opplevelser og inntrykk å fordøye på en måned - inntrykk og opplevelser som kan være greie å sette ord på.

For det første er jeg veldig glad for at jeg dro. Dette er en opplevelse for livet som jeg ikke ville vært foruten. Bare på en måned føler jeg at jeg kan leve lenge på inntrykkene og opplevelsene jeg sitter igjen med og som jeg kan ta med meg videre. Da er det herlig å tenke på at jeg skal være her i tre måneder til.

Den første måneden har vært preget av spansktimer og barnehjemsarbeid. Dessverre har måneden vært sånn smått sykdomspreget. E.colien var mindre behagelig, og ellers har nok ikke kroppen justert seg helt til høyden ennå. Jeg merker at jeg er mer redusert her enn hjemme, i tillegg er det veldig lett for at vi smitter hverandre når 16 jenter bor så tett. Men det ordner seg når kroppen blir vant til å leve et par-tre tusen meter over vanlig flatbygdene-på-Hedmarken-høyde.

Det går bedre og bedre med spansken, og jeg tror jeg kommer til å oppleve en svært stigende læringskurve når det gjelder språket når jeg skal ut og begynne å jobbe med folk ute i prosjektene.

Fredag hadde vi vår siste ordinære dag på barnehjemmet. Vi skal nok tilbake noen dager, men allikevel var det en veldig trist dag. Ungene er utrolig nydelige, og de setter sånn pris på at vi er der, derfor er det så vondt å tenke på at "voluntaria"-ene ikke skal være der hver dag framover. Det ble snørr og tårer da vi dro, men som sagt håper vi på å komme oss tilbake igjen noen dager senere, så det blir nok ikke siste gangen vi ser skjønnasene.

Utenom spansk og barnehjemsarbeid, har dagene vært preget av mange opplevelser både på casaen og på tur rundt omkring. Vannet er fortsatt ikke tilbake på casaen. Vi trodde det hadde kommet tilbake for godt her om dagen, men plutselig var det ikke vann igjen, gitt. Vi håper og tror at det skal komme tilbake for godt snart. Ikke for det; vi klarer oss veldig greit slik situasjonen er nå, men vi hadde ikke sagt nei til en tilværelse hvor det var litt enklere å dusje og vaske klær og ymse andre ting som skal til for å føle seg vel. Hytteturen har vart lenge nok for å si det sånn.

Men om det ikke er luksus når det gjelder vannsituasjonen, skal det ikke stikkes under en stol at vi har det ganske greit ellers. Det er en hushjelp på casaen som rer opp sengene våre hver dag. Hun skifter også på senga og gir oss rene håndklær når det trengs. Siden Bolivia er et av verdens fattigste land, er det meste veldig billig her. Det er ikke uvanlig å få en fireretters lunsj til rundt 20 bolivianos (ca 15 NOK). Det høres kanskje ekkelt ut, men det "beste" både for oss og Bolivia er om vi lever livet her nede. Å bruke penger på mat, ting og tjenester er faktisk den beste bistanden vi kan yte her nede. Dog finnes det grenser for hvor mye "luksusliv" som føles bekvemt å føre her nede i et av verdens fattigste land, så vi holder oss greit i skinnet allikevel.



I morgen (mandag) starter vi på introuka. Da skal vi bli kjent med prosjektene Misjonsalliansen holder på med her nede. Voluntørene jobber fire dager i uka. Jeg har fått drømmeuka med to dager på informasjonsavdelingen og to dager som assistenttrener i fotball. Som jeg har skrevet før, er det et helt annet forhold til fotball her nede enn vi er vant til, noe jeg syns er utrolig spesielt og rørende å se på. Å kunne få være med å bidra til at unge kommer overens gjennom fotballen er derfor noe jeg gleder meg stort til.

I løpet av den første måneden i Bolivia har det, som dere har kunnet lese på bloggen, også blitt litt reising. Det er utrolig mye å oppleve både her i landet og i nabolandene, så jeg gleder meg til å reise og se mer. Nå har jeg muligheten, og den har jeg tenkt til å ta. Vi har blant annet planer om å få kommet oss til Buenos Aires, Uruguay, Peru med Machu Picchu, i tillegg til å få reist og sett mye av det som er å se her i Bolivia. I mai håper Hanne og jeg på å få kommet oss til Los Angeles. Det er foreløpig en liten drøm, men vi håper den blir virkelig. Spesielt siden vi kan bo gratis der nede slik at det ikke blir så dyrt. Det ser derfor ut som om drømmen min om å dra til USA ikke er så langt unna:)

En liten konklusjon av måneden i Bolivia: Massevis av opplevelser, inntrykk, hyggelige folk, gode stunder og triste stunder. Dog går det som oftest veldig greit å komme seg gjennom de triste stundene som måtte være når en god gjeng på 16 bor sammen. Jeg har det utrolig bra, og jeg gleder meg til de tre neste månedene.

Tre ting jeg kunne tenkt meg å ta med meg fra Bolivia:

• En gul boble
  
• Minst ett (gjerne alle) av barna på barnehjemmet
• De fantastiske rundstykkene vi kjøper hos naboen
  

Tre ting jeg gleder meg til å legge igjen:

• Vannmangel
• Mañana mañana-holdningen
• Det hjerteskjærende synet av utallige løshunder over alt