Høydetrening i høyfjellssol med høysnue og høy solfaktor

Ordet "fotballglede" har fått en ny betydning for meg etter at jeg kom til Bolivia. Det er her jeg virkelig har fått mulighet til å skjønne hvor mye akkurat fotball kan ha å bety i en hverdag som for mange av barna her kan være så vond og vanskelig at vi ikke klarer å forestille oss den.


Jeg har vært veldig heldig som har fått lov til å jobbe med fotball på Fotball krysser grensers fotballskoler på El Alto. Det skal ikke stikkes under en stol at dagene kan bli smått slitsomme. Tidlige morgener, sola som er knallsterk oppe i 4 000 meters høyde, og alt støvet som kryper inn i ører, nese og andre steder det finner veien, gjør sitt til at det er godt å komme seg i seng når dagen er over. Dog er erfaringene og gleden jeg får som et resultat av jobben det som gjør at det absolutt er verdt strevet.

Dagen begynner med at vi drar fra casaen rundt klokka sju. For 1, 50 bol tar vi minibuss opp til Perez i byen, deretter hopper vi på enda en minibuss som skal ta oss opp til Ceja på El Alto. På vei opp fra byen, har man en helt fantastisk utsikt fra minibussen.


Fra Ceja tar vi minibuss ut til bana vi skal på. El Alto er svært, så det tar sin tid å komme seg hit og dit. Spesielt siden veiene ikke alltid er de beste her i Bolivia.

Vel framme på bana er vi spente på hva dagen kommer til å inneholde. Bana er som oftest full av barn i alderen seks til 17 år, og det er ikke godt å vite hvilken aldersgruppe vi skal trene, om vi skal være assistenter eller hovedtrenere, eller om vi skal stå og se på eller bli med å spille.


Mandager har jeg ansvar for keepertreningen. Siden jeg har en lang fortid med fem nummer for store hansker og puter på låra, er det gøy å få lov til å jobbe med yngre keepere. Selv om det kanskje til tider svikter litt når det gjelder motivasjon, er det veldig gøy å få lov til å bruke to timer på dem hver mandag.

Det har vært noen oppstartsproblemer i forbindelse med fotballen. Helt konkret dreier det seg om at kommunen, de som er ansvarlige for å betale trenernes lønninger, har vært VM i trege med å underskrive kontrakter til trenerne. Kontraktene er ennå ikke underskrevet, noe som gjør at det bare er noen av de potensielt 13 trenerne som jobber foreløpig, og de som jobber, jobber gratis. Det er ikke en heldig situasjon på noen måte, verken for trenerne som ikke får jobbe eller lønn for jobben, eller for ungene som ikke får et tilbud siden mange av trenerne, foreståelig nok, ikke vil jobbe uten lønn. Dog er det lite å få gjort med det, så slik situasjonen er nå, jobber vi med fotball når vi kan.

Jeg kunne ønske jeg hadde mulighet til å være her lenger slik at jeg kunne få jobbet når fotballen virkelig kommer i gang og fungerer, men jeg håper og tror at ting vil komme på plass snart, både for barnas, trenernes og oss volontørers skyld.

Det hender forresten også at vi er og ser på fotballkamper her nede. De er tydeligvis ikke vant til "gringaser" på tribunen, så da ender vi gjerne opp her: