Asi es la vida en Bolivia

Bolivia er Bolivia, pleier vi å si mens vi, med et smil eller lettere frustrerte, rister på hodet. I det ligger det ganske mye. Den bolivianske kulturen har virkelig sin sjarm, og forskjellene i kultur og samfunn møter oss daglig hvorenn vi ferdes. Det er kanskje ikke alltid like morsomt når man har avtalt å møtes til en viss tid, men med norsk punktlighet i ryggsekken, ender opp med skjegget i postkassa. Da har man bare avtalt, men glemt å konfirmere avtalen etterpå, og bolivianeren tenkte som så at da hadde man ingen avtale allikevel.

Andre ting er mer sjarmerende. For eksempel er det vanlig å hilse med et håndtrykk og et kyss på kinnet. Som nordmenn, med de intimgrenser det måtte innebære, var det litt overveldende til tider på førsten å skulle hilse på alle, kjente og ukjente, på den måten, men det er noe vi har blitt ganske vant til etter hvert.

I sentrum av La Paz løper ungdomsskoleelever rundt ikledd sebra- og eselkostymer. De skal passe på at folk ferdes trygt i trafikkaoset. Det er ganske spessjelt å se på hvordan disse skapningene hopper rundt og veiver med armer og bein, og det er gøy å lese eslenes plakater hvor det står "Dess mindre respekt du viser, dess mere esel blir jeg".

Overalt hvor man ferdes i Bolivia møter man "cholitaer". Cholitaene er noen ganske så interessante damer. Nå er de bare et vanlig innslag i hverdagen for oss, men på førsten var det rart å se hvordan damene går rundt med fem svære skjørt utenpå hverandre, lange fletter og hatt på toppen. I tillegg har de et klede på ryggen hvor de bærer alt fra barn til epler og bananer.
Andre ting som er ganske spesielle og relativt uvanlige for oss gringaser, er det at bolivianerne sjeldent drikker kaldt drikke. Dette unngår de fordi de er redde for å bli forkjøla og syke av det. De blander heller ikke sammen varm og kald mat. De er også veldig flinke til å gjennomføre streiker og blokkader. Dette er man vant til i det bolivianske samfunnet, og en kan gjerne bli stående noen timer på vei til jobb fordi veien er blokkert av frustrerte bolivianere som for eksempel ikke har fått gassen de skulle hatt. Blokkader og streiker er såpass etablert her i landet at arbeidere må betale bøter hvis de ikke stiller opp på en blokkade de skulle ha vært med på.
I Bolivia er forholdet til dyr ganske annerledes enn det er hjemme. Her tasser det tusenvis av hunder uten eiere rundt overalt. Det er heller ikke uvanlig at griser og sauer springer rundt på fotballbanene vi trener på på El Alto.
Andre ting som er ganske vanlige her i landet er telefoner overalt på gata, i kiosker og i egne telefonbutikker. Selv om de fleste, i disse teknologiske tider, har mobiltelefon, er det disse telefonene bolivianerne bruker mest. Skopussere er andre skapninger som er vanlige å se her. De pusser skoene for en til tre bolivianos for bolivianere, men skulle du være så uheldig å være gringo, kan det hende du må ut med opptil ti bol. Asi es la vida.
Baños publicos, offentlige toaletter, finnes også overalt...
Noe som er like gøy hver gang, er å se lastebiler med navn på norske og svenske transportselskaper og lignende. Grunnen er at de skandinaviske landene har en eksportavtale med Bolivia som går ut på at gamle lastebiler og trailere sendes hit. Her om dagen så jeg blant annet en lastebil med skilt på taket der det sto Kolo veidekke.

En ting som kanskje vil overraske mange der hjemme er at bolivianerne er ganske så norske i sin væremåte. Nå har ikke jeg vært i overveldende mange land i Sør-Amerika, men i forhold til i de andre landene jeg har vært i, er befolkningen her mye mer innadvendte og tar ikke uoppfordret kontakt med deg. Det er ikke det at de er kjipe og asosiale heller, for tar du kontakt med dem, åpner de seg fort. De er kanskje mer sjenerte. Jeg liker virkelig folket her nede. De har en livsgnist som jeg sjelden har sett maken til, og det til tross for at 60 prosent av landets befolkning lever i fattigdom. I tillegg er de veldig ærlige, så vi trenger ikke å være redde for å bli lurt, slik man gjerne er i andre land på kontinentet. Til tider kan de nok være litt for ærlige, og de legger ikke noe imellom for å fortelle om de syns noen har noen kilo i overkant av det de burde ha. Bolivianerne er også noen reale arbeidsjern, og de står på fra tidlig morgen til sen kveld for å kunne tjene nok til å fø seg og sine.

Nå kan det kanskje virke som jeg har tatt mine rosa briller på i forhold til mitt inntrykk av bolivianere og det bolivianske samfunn. Det har jeg ikke. Bolivia er Sør-Amerikas fattigste land og ligger på 117. plass på kåringen over levestandard blant alle verdens land. Som tidligere nevnt lever 60 prosent av befolkningen i fattigdom, i tillegg er det bolivianske samfunnet også preget av fyll og vold i hjemmene. Det sies for eksempel at 80 prosent av barna jeg møter i min jobb på El Alto, opplever vold i sine hjem. Likevel stråler folk her av en utrolig livsgnist, og humøret er det som regel ingenting å si på. Jeg vil anbefale de som har mulighet om å dra og oppleve folk, land og kultur her i Bolivia. Bare si ifra, så kan jeg være med som guide:)